Dette var dagen da det var nissestreker over en lav sko, bokstavelig talt, i barnehagen. Ungene visste godt forskjell på St. Claus, også kalt julenissen, og gårdsnissen. Det var sistnevnte som gjorde nissestreker. Og det var noe av det morsomste ungene visste, å følge med nissen og gjøre nissestreker. Som når de bandt sammen uteskoene til Trine, eller puttet en leke-edderkopp oppi skoen til den voksne som var mest redd edderkopper. Strekene var alltid godslige, selv om det var litt på kanten da julenissen viste seg ute på skliebakken, og gårdsnissen plutselig dukket opp, sendte julenissen ned sklia, byttet ut sekken hans med gaver med en mye mindre sekk og stakk av. Heldigvis ble det orden på det til slutt. Men gårdsnissen var ikke særlig populær en stund etterpå.
Og alle spiste seg gode og mette på julegrøt, en gutt og ei jente fant mandel og ble nissebrudepar, det ble nissedans og låvedans, til nisselåtten spilt på langeleik.