Hvordan fÃ¥ ungene til Ã¥ skjønne fredsbudskapet i jule-evangeliet? En ting Trine hadde gjennomført var Ã¥ synge Ivar Aasens oversettelse av ‘PÃ¥ jorden er fred, i mennesker Guds velbehag.’
For de tre siste ordene gir dårlig mening på norsk. Ivar Aasen var språkmektig og han oversatte det slik:
Gud vere lov og æra
for denne trøysterlæra
som kom av himmelen ned:
Det store evangeliet.
«På jordi er det fred
i menneskja god vilje.»
Ingen sak for unger Ã¥ skjønne at god vilje og fred hører sammen. Men det trengtes noe som illustrerte den gode vilje, eller rettere: god vilje satt opp mot ond vilje. Her kom Rembrandt til hjelp. Hans ‘Mannen med gullhjelmen’ var en ypperlig illustrasjon pÃ¥ den onde viljen. Her sÃ¥ vi den sorgbetyngede mannen, han som hadde valgt gull og krig framfor nøysomhet og fred. Bildet illustrerer sÃ¥ godt resultatet av slikt valg: Melankolien.
Med dette bildet i minnet var det ingen sak for ungene å se for seg den onde Herodes og soldatene hans. Og alle sagnene om Jesu flukt var klare til bruk.
Trine har advendts-samling og forteller om Josef og Maria som må flykte fra den onde kong Herodes. Viser fram Rembrandts bilde av Maria og barnet på eselet, mens Josef leier ved siden av.
«Hvorfor måtte de flykte?»
«Jo, fordi kong Herodes hadde hørt et rykte om at en gutt skulle bli født som skulle bli en konge. Og da var han redd for sin egen maktstilling, at han ikke skulle være konge lenger. Derfor sendte han ut soldatene sine for å drepe Jesus-barnet. Vil dere se et bilde av en soldat?»
Ungene vil gjerne det, og neste bilde er Rembrandts ‘Mannen med gullhjelmen’. Det uutgrunnelige melankolske sorgfulle ansiktet gjør alltid stor virkning.
«Tror dere han kan smile og le?»
Nei, ingen i ungeflokken kan se det for seg.
«Hvorfor ser han så trist ut?»
«Jeg vet ikke – kanskje han har gjort mye vondt som soldat?»
Så fortsetter samlingen med dramatiseringen av Edderkoppen, hentet fra Barnets legender gjenfortalt av Leif Wærenskjold. Det er ikke vanskelig å få ungene til å se for seg at dunkingen assistenten gjør i tørkeskapet er lyden av soldatene som nærmer seg, og vi gjemmer oss alle i hulen der edderkoppen spinner sitt nett foran åpningen og således redder oss fra soldatene.
Med Rembrandt-bildet som referanse unngikk Trine alt kjekkasseriet rundt krig og soldatvesen. Derved ble guttene med på lag. For denne mannen var ikke noe ideal de ville ligne.
Og hun skjønte at barn av i dag hadde et helt forkvaklet bilde av den som ødelegger jule-hÃ¥pet. «Kaptein Sabeltann er en farlig mann» var løgnen ungene var vokst opp med. Denne ‘farlige’ mannen – og alle avarter av diverse monstre – var blitt ungenes ideal. Han var i tillegg rik og lat. «Skip o hoi, snart er skatten vÃ¥r. SÃ¥ kan vi ta det rolig i nye hundre Ã¥r.» Et uvirkelig tegneserie-bilde, en giddesløs oljesjeik som er høyst uegnet til Ã¥ belyse kristendommens fødsel. Men heldigvis – Rembrandts ‘Mannen med gullhjelmen’ jager all uvirkelighet pÃ¥ flukt. Ungene sÃ¥ en ulykkelig og trist mann, som i kraft av sine vÃ¥pen blir en virkelig farlig mann nÃ¥r han skal utføre kong Herodes sin ordre: Drep alle guttebarn opp til 2 Ã¥r! Heldigvis klarte Josef og Maria Ã¥ flykte. Og edderkoppen fikk sitt korstegn pÃ¥ ryggen fra denne dag.