Disse merkedagene i barnas liv måtte markeres skikkelig. Men markeringen endret seg etter hvilken årstid det var og hvor langt barnehagen var kommet i årsplanen. Trine syns selv feiringen midtsommers var den fineste. Fra forfatterinnen Ingeborg Refling Hagen hadde hun lært hvordan omskape et rom til en trylleskog, med bjørker fra golv til tak, friskt gress fra enga på golvet – og fullt av blomster. Det var store krukker på golvet med geitrams og mjødurt, og blomsterbuketter mange steder. I starten hadde hun satt dem i blikkbokser og vannglass, men hadde etter hvert skaffet seg fine glasskrukker som stod støtt. Innerst i et hjørne var det en balje med steiner, mose og noen små fisker oppi. Gjett om naturgruppa var stolt da de hadde klart å fange dem på en tur ned i vannkanten dagen før.
Rundt i skogen hang det bitte små frukter på kvistene. Disse kunne ungene få høste når eventyret var ferdig. For et eventyr måtte til, og den som fylte år var prinsesse eller prins. Hele personalgruppa var i sving, det gjaldt å skynde seg. Trylleskogen vokste opp av golvet om natta, og varte bare en dag. Den var borte neste dag, sunket i jorden igjen. Alle barna plukket blomsterbuketter dagen før, men fødselsdagsbarnet fikk ikke lov til å se rommet før alt var ferdig. Under høytidelig Händel-musikk toget følget inn i skogen, deltagerne fikk sine kostymer på og eventyret kunne begynne. Hvis det forkom høner og haner i skogen, var det alltids noen voksne som med stor natur-trohet kunne lage slike lyder.
Men hovedsaken var å gi et overveldende sanseinntrykk den dagen, med lukt og syn og smak av midtsommer. Det trofaste jordbærstedet ovenfor barnehagen var som vanlig tidlig ute med de første røde bærene. Og litt senere på sommeren kom det friske blåbær, kirsebær og etter hvert alle slags frukter.
Det tok sin tid for Trine å få personalgruppa med på ideen. For det var mye arbeid for en dags fest. Og de spurte seg selv om det ble noe spesielt med så mange som 25 trylleskoger om sommeren. Det siste var for så vidt Trine enig i, og fant ut at de kunne prøve å slå sammen enkelte dager, samtidig som de lagde en individuell feiring. Etter hvert så de at alle barna begynte å glede seg til det skulle bli trylleskog, og med barnas pågangsmot foran kom de voksne etter. Så perioden med trylleskog ble lenger og lenger. Helt fra mai til oktober ble det etter hvert skapt trylleskoger, selvfølgelig med de variasjoner som årstidene ga. I mai ble f.eks. gulvet ikke dekket av gras, men av et hvitveisteppe. Heldigvis bodde en av assistentene slik til at det var nok hvitveis å ta av.
Men det står ikke til å nekte at det er fødselsdager de andre 6 månedene i året også. Og personalgruppa fikk litt av et utfordring i å skape en festdag for disse ungene. Det ble mye forskjellig. Ofte gikk det på kostymer og klær til fremmede eventyr, eller til norske dyreeventyr. Takket være eventyrperioden på høsten hadde barnehagen et anselig utvalg av kostymer. Over 200 sa den som var kostymesjef. Så det var alltids noe å finne. Og en dag fant ungene et vikingskip på lekerommet, det skulle være Ormen lange, og skipskapteinen hadde så klart fødselsdag.
Det var også anledning for ungene selv å velge hvilket eventyr som skulle framføres på dagen. Men det betinget at barnet kjente noen eventyr, og visste hva det innebar å være deltaker. Av og til ville ikke barnet være hovedpersonen. Det var helt greitt, ikke alle trives i rampelyset. Men det fikk dele ut roller, og var dagens hovedperson allikevel.
Det varierte hvorvidt hele barnehagen deltok i feiringen, eller den foregikk bare pÃ¥ en avdeling. Det var ofte fristende Ã¥ involvere hele barnehagen, for da fikk en sÃ¥ mye hjelp av alle ungene til Ã¥ lage i stand. Og det hendte ikke sjelden at et barn insisterte pÃ¥ Ã¥ ha slik fødselsdag som Petter hadde hatt. Ønsket ble etterkommet sÃ¥ fremt det lot seg gjøre. Selvfølgelig ble det tent lys, sunget ‘Hurra for deg’ og løftet i været sÃ¥ mange ganger som man var gammel til.
Trine minnes en kald, mørk vinterdag da de feiret fødselsdagen ute med fakler og kanefart. Takket være kontakter i hestekjører-laget klarte de å få det til. Og en annen kald vinterdag ble plutselig utelekeplassen inntatt av is-skulpturer, med tilhørende eventyr. Det var rene Madame Tussauds vokskabinett. Det lot seg gjøre takket være en onkel som drev med is-skulpturer og fikk med seg 4-5 andre innen faget. De statuene fikk forresten stå der så lenge vinteren varte. Ungene sørget da mildværet satte inn, og prøvde å ta fryseren i bruk for å hindre det uunngåelige.
Kort fortalt: Feiringene var sentrale festdager i gjennom året. Og foreldrene ble minst like engasjert som ungene og personalet. Det gikk rykter om feiringene, så av og til fikk Trine bønn fra en barnehage i nabobyen om ikke de kunne få komme på besøk. Det ble for mange på selve dagen, men det hendte de gjentok eventyret for besøkende dagen etter.
Etter hvert ble det feiret fødselsdager til personalet også, både i barnehagen og utenfor. En gang var det blåtur ut i skogen, der nabo-barnehage-personalet overfalt dem på ekte indianervis og bortførte dem til en skjult hytte i skogen med mye deilig mat. En annen fødselsdag inneholdt den store overraskelsen at eldste sønn med familie – som bodde langt unna – lå gjemt i trylleskogen. Det ble mye moro ut av disse feiringene, selv om det gikk litt i bølger – man orket ikke stille mer enn en gang med korsang kl 06 utenfor Kari sitt hus. Men det ble et fint minne.