Drømmebarnehagen

Kaia og Sissel står foran assistenten og sier etter henne:

”Salig, salig er den skapning,
både menneske og dyr,
som, det første dagen gryr,
ennu medens nattens hvite
bløde tåker sig fornøye
med langs bekkene å glide,
førenn langsad østens høje
solens leir av purpurskyer
sine telterekker spender,
Gud den første hilsen sender,
første hilsen, første lyd
av det skaptes takk og fryd!”

De synes ikke ordene er vanskelige, men uhyre stemningsmette og fulle av sanseinntrykk. Det tar ikke lang tid før setningene sitter i de skarpe, klare barnehjernene. Assistenten sukker: ”Hadde jeg lært så fort som dem”. Kaia er utålmodig, hun vil videre i dette diktet, vil høre hva som skjer med den som er oppe tidligere enn spurven kvitrer. Og diktet gir svar:

”Da benådes vil, kan hende,
med et eventyr din sjel,
som i himmelen vil ende”

Stilt overfor Wergelands billedrike språk skjer det noe med Kaia. Ikke bare øker ordforrådet hennes sterkt – Wergeland hadde ca 60ooo ord mens Ibsen hadde ca 30ooo. Og et hverdags-språk har kanskje 3-4ooo. Men Kaia er i en slags dialog med Henrik Wergeland. Han spør henne om hun vil bli med han på en hemmelighetsfull reise for å se hvor verdens største sorg er. Og Kaia sier ja til invitasjonen, slike eventyr har ingen bedt henne med på før. Og hun har ingen problemer med å følge han i alle hans avstikkere der duggen glitrer, og blåklokkene ringer til ottesang av morgenens første vindpust. Kaia opplever at hennes energi-rike sjel møter en som tar henne på alvor, formidlet gjennom assistenten som sier ordene foran henne.
Derfor holder de på i nesten 30 minutter, linje for linje igjennom diktet om svalen som er ute på leting. Da er Kaia og Sissel fornøyd, og de stormer ut for å leke mens assistenten sliten søker trøst hos Trine. ”Hvorfor blir jeg så sliten, men ikke de?”

Trine minner henne på den topptrente idrettsmannen som skulle herme en 2-årings bevegelser. Han holdt ikke ut lenge. ”Du skjønner, for Kaia og Sissel er slik lyrikk ikke noe nytt. Dvs. det er ikke mer nytt enn det meste de ellers hører av nye ord. De er midt i språkinnlæringen sin, og derfor vant til å fange inn nye ord. Det er ikke lenger du, derfor blir du sliten. Men da skjønner du vel hvorfor barna bør møte lyrikken før de er 10 år gamle. Se på 3-åringene som lærer Jonas Lies dikt om Dronning Gyda. Se hvilken fryd de avslutter det hele med mens de tramper i golvet:

’En konge hel for en dronning,
for kvinnen den hele mann!’

Og tenk på hvor lett ungene lærer vers etter vers av sangene vi synger. Det er også lyrikk, med melodi til. Hvis ikke vi gir barn lyrikk i barnehagen, mister de litt av språket vårt! Og vi vil da ikke ha språkfattige barn. For alt samvær med andre mennesker starter med språket. For ikke å snakke om hva lyrikken gjør med trening av hukommelsen og stimulering av fantasien. Gå og hvil deg med noe praktisk arbeid nå, etter en stor intellektuell arbeidsøkt.”

This entry was posted on Monday, February 23rd, 2009 at 2:17 pm and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.