Det var onsdag morgen. Lukten av nybakte brød spredte seg over hele huset. Var det noe de voksne og ungene likte, sÃ¥ var det Ã¥ herske over kjøkkenet og trylle fram det ene bakverket etter det andre. Mat var i det hele tatt noe av det sentrale i denne barnehagen, enda sÃ¥ mye annet de drev med. Men styrer Trine hadde for lengst skjønt at hver avdeling mÃ¥tte ha sin egen store fryser for alt de laget til fødselsdager og de store festene. For ikke Ã¥ snakke om det de spanderte pÃ¥ foreldrene til ‘sein-mat’ – som de kalte det nÃ¥r foreldrene fikk middags-erstatning kl 16. Og sÃ¥ var det innhøsting av frukt og bær, samtidig som de mÃ¥tte ha plass bÃ¥de til rÃ¥melk og litt fra slaktinga pÃ¥ besøks-gÃ¥rden de var hos titt og ofte.
           Trine mintes en unggutt som hadde gÃ¥tt hos henne tidligere. Han var ikke spesielt bakeglad, men i sin oppvekst i barnehagen hadde han hver onsdag blanda mjøl og mjølk med diverse krydder, og til formiddagsmaten fikk ungene deilige ferske rundstykker – lukte-opplevelsen satt enda i sansene. Han var blitt tatt med pÃ¥ hele matsyklusen. De hadde plukket aks pÃ¥ en hveteÃ¥ker hos naboen, (i dag plukket de spelt-aks), og ved hjelp av gammeldags sliu fikk de løs kornene fra akset. SÃ¥ hadde de malt det mellom noen store steiner, og vært pÃ¥ besøk i den gamle mølla der kvernsteinene fortsatt lÃ¥ klare til ny dyst om historielaget fikk penger nok til Ã¥ restaurere vassrenna. Og de besøkte en moderne mølle som var mest som en fabrikk, det var ikke mye vann der. Men de eldste fikk med seg at det som drev steinene rundt her hadde noe med fossen Ã¥ gjøre, bare det at fossen nÃ¥ lÃ¥ langt unna, og energien kom til mølla i strømledninger.
Tilbake i barnehagen ble det prøvestekt pannekakelapper av mjølet, mens avfallet etter «trøskinga» omhyggelig ble fraktet ut til barnehagens kompostplass, der det var et yrende insekts- og mark-liv. Og når mor eller far kom for å hente, ble et par lapper omhyggelig pakket ned i sekken til høytidelig smaksprøver for dem hjemme, servert av den unge mannen som visste så mye mer om hvordan mat blir til.
           Denne unge mannen fikk lyst til å jobbe i barnehage da han ble stor, og fikk ansettelse. Og i pakt med sin egen bakgrunn forslo han at de kunne ha en bakedag i uka på avdelingen for de minste. «Jo, de skulle tenke over forslaget». Neste dag hadde de tenkt nok: «Nei, det ble så vanskelig, for da måtte de jo lage deig, og det ble problematisk.» Gutten holdt på å dåne over reaksjonen. Og han fortalte Trine historien.  Hun sukket og forklarte han at det var ikke så greit for folk som ikke selv hadde bakt som små. Men de ville nok bake en dag.