Det var mange ting i dansen som fikk Trine til å se at barna fikk impulser. Først var det den innebygde gleden mange barn hadde til å bevege seg til musikk. Særlig gjaldt det afrikanske barn – de kunne ikke la være å danse når de hørte noe med rytme i. Så var det den årlige høst-turen til Nøtteknekkeren, med danseidealer for både gutter og jenter. Særlig fikk turen en økt pedagogisk virkning når de både før og etter kunne se biter av forestillingen på film i barnehagen. Men det var ikke til å komme i fra at det var jentene som danset mest og kledde seg ut til selv-lagde forestillinger.
Da fikk Trine omtrent samtidig kontakt med en hallingdanser og en breaker. Hun så øyeblikkelig at her var løsningen for å få gutta utpå golvet. Og det slo ikke feil. Hallingdanseren hadde knapt holdt på i et kvarter første gangen før han hadde en hale etter seg av gutter, mens jentene stod og så på. Og like ens med break-dansen uka etter. Det ble straks lagd avtale med danserne om undervisning annen hver uke. Jentene vågde seg utpå etter hvert. Og personalet frydet seg like mye som ungene. Bamsefesten kom midt i perioden, og sjelden har bamsene dansa så mye som da. Dansen ble en gjenganger på mange av festene i barnehagen. Særlig var det populært innslag på besteforeldre-festen, og jamen torde enkelte bestefedre å bli med.
Etter hvert som kunstner-kollektivet i nabohuset kom i gang fikk barna enda flere danse-impulser. Enkelte ganger, når foreldra kom om ettermiddagen for å hente, ble de bare sittende som publikummere mens ungene til feiende musikk demonstrerte sine nylig innlærte trinn. Enkelte døpte stedet til ’dansebarnehagen’, for kombinasjonen dans + rikholdig kostymelager førte til mange spontane danseforestillinger.
Allikevel var et par pedledere opptatt av at ungene skulle kunne de vanligste danse-taktene som vals, reinlender, polka mm. Det var ingen sak for ungene, de hermet alt. Verre var det for de i personalet som ikke kunne det fra før. Men de flinkeste ungene hjalp dem etter beste evne og de kom seg bra. Så bra at personalmøtene kunne utarte seg til rene dansefester, Trine fikk problemer med sakslista når de dansegale møtemedlemmene møttes. Men det var jo et positivt problem, som hun sa.