Drømmebarnehagen

Lageret i barnehagen har en avdeling med store laminerte plater – det er bilder. Det er flere grupper der, med navn på. ’Oppstart’, ’Eventyr’, ’Jul’ osv. Dette er barnehagens kunstbilder, en ikke så liten samling med mye forskjellig. Kittelsen er godt representert, likeledes bilder fra gullalderen i norsk billedkunst. Munch er her også, samt enkelte nyere kunstnere. Og etter hvert europeiske mestere. Bildene er sortert etter barnehagens årsplan. Men de er merket slik at det er enkelt å lage utstillinger etter hvem som har malt, eller andre temaer. Listen over bildene ligger på barnehagens intranett. Etter at barnehagen skaffet seg en A3-fargekopimaskin med god fargekvalitet har samlingen økt sterkt. Trine oppdaget at det blir gode resultatet bare man har et bilde i en bok. Og hun skanner inn og forstørrer det til A3-format, laminerer det og fester det på veggen med festemasse. Da er det ikke noe glass som kan knuses om bildet faller ned, og bildene kan festes i passelig høyde for ungene.

Derfor skifter barnehagen ’ansikt’ etter hvilken periode det er inni. Og de skifter ikke bare bilder. Snekker-gjengen har lært seg å lage puslespill ut i fra de innskannede kunstbildene. Så nå skifter de puslespill etter periodene også.

De har også en serie med blyant-tegninger og kull og kritt. Disse bildene brukes når barna selv skal tegne noe. ”En blind kan ikke lede en blind” sier Trine og mener at ungene må ha noen forbilder når de skal forme noe. Det blir rene tegneskolen når de sitter der rundt et portrett og prøver å gjengi det. Og de voksne blir engasjert, kaster seg uti de også. Til slutt skjønte Trine at hun måtte innkalle faglig ekspertise. En figurativ billedkunstner ble engasjert, og det ble skikkelig tegneundervisning for både ungene og personalet i 2 måneder. ”Det er den beste innvesteringen jeg har gjort” sa Trine senere. Ja, to fra personalgruppa fikk slik trang til å perfeksjonere seg at de fortsatte på den lokale kunst-skolen, og tegnet akter og stilleben. Dette kom barnehagen til gode med studier og tegning etter modell, og utstilling etterpå.

Det viser seg at ungene husker bildene godt. Særlig de minste barna, det er spennende å se deres gjensynsglede når de som 3 åringer kjenner igjen bilder de ikke har sett på et år. Og det er tydelig at bildene og tegneskolen har bidratt til å heve barnetegningene til et høyere nivå enn hva tilfellet var før de startet med det. Barna bruker også bildene som referanse i daglig samtale seg imellom. ”Du er like sinna som den trollkjerringa som satt og spant” sa Truls til Kaia en dag. Men Kaia var ikke tapt bak en vogn: ”Enn du da – du er like dum som trollet i Heddalskogen!”

This entry was posted on Monday, February 23rd, 2009 at 2:15 pm and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.