En julesamling – Mannen med gullhjelmen kontra Kaptein Sabeltann

February 25th, 2009

Hvordan fÃ¥ ungene til Ã¥ skjønne fredsbudskapet i jule-evangeliet? En ting Trine hadde gjennomført var Ã¥ synge Ivar Aasens oversettelse av ‘PÃ¥ jorden er fred, i mennesker Guds velbehag.’

For de tre siste ordene gir dårlig mening på norsk. Ivar Aasen var språkmektig og han oversatte det slik:
Gud vere lov og æra
for denne trøysterlæra
som kom av himmelen ned:
Det store evangeliet.
«På jordi er det fred
i menneskja god vilje.»

Ingen sak for unger Ã¥ skjønne at god vilje og fred hører sammen. Men det trengtes noe som illustrerte den gode vilje, eller rettere: god vilje satt opp mot ond vilje. Her kom Rembrandt til hjelp. Hans ‘Mannen med gullhjelmen’ var en ypperlig illustrasjon pÃ¥ den onde viljen. Her sÃ¥ vi den sorgbetyngede mannen, han som hadde valgt gull og krig framfor nøysomhet og fred. Bildet illustrerer sÃ¥ godt resultatet av slikt valg: Melankolien.

Med dette bildet i minnet var det ingen sak for ungene å se for seg den onde Herodes og soldatene hans. Og alle sagnene om Jesu flukt var klare til bruk.

Trine har advendts-samling og forteller om Josef og Maria som må flykte fra den onde kong Herodes. Viser fram Rembrandts bilde av Maria og barnet på eselet, mens Josef leier ved siden av.
«Hvorfor måtte de flykte?»
«Jo, fordi kong Herodes hadde hørt et rykte om at en gutt skulle bli født som skulle bli en konge. Og da var han redd for sin egen maktstilling, at han ikke skulle være konge lenger. Derfor sendte han ut soldatene sine for å drepe Jesus-barnet. Vil dere se et bilde av en soldat?»
Ungene vil gjerne det, og neste bilde er Rembrandts ‘Mannen med gullhjelmen’. Det uutgrunnelige melankolske sorgfulle ansiktet gjør alltid stor virkning.
«Tror dere han kan smile og le?»
Nei, ingen i ungeflokken kan se det for seg.
«Hvorfor ser han så trist ut?»
«Jeg vet ikke – kanskje han har gjort mye vondt som soldat?»

Så fortsetter samlingen med dramatiseringen av Edderkoppen, hentet fra Barnets legender gjenfortalt av Leif Wærenskjold. Det er ikke vanskelig å få ungene til å se for seg at dunkingen assistenten gjør i tørkeskapet er lyden av soldatene som nærmer seg, og vi gjemmer oss alle i hulen der edderkoppen spinner sitt nett foran åpningen og således redder oss fra soldatene.

Med Rembrandt-bildet som referanse unngikk Trine alt kjekkasseriet rundt krig og soldatvesen. Derved ble guttene med på lag. For denne mannen var ikke noe ideal de ville ligne.

Og hun skjønte at barn av i dag hadde et helt forkvaklet bilde av den som ødelegger jule-hÃ¥pet. «Kaptein Sabeltann er en farlig mann» var løgnen ungene var vokst opp med. Denne ‘farlige’ mannen – og alle avarter av diverse monstre – var blitt ungenes ideal. Han var i tillegg rik og lat. «Skip o hoi, snart er skatten vÃ¥r. SÃ¥ kan vi ta det rolig i nye hundre Ã¥r.» Et uvirkelig tegneserie-bilde, en giddesløs oljesjeik som er høyst uegnet til Ã¥ belyse kristendommens fødsel. Men heldigvis – Rembrandts ‘Mannen med gullhjelmen’ jager all uvirkelighet pÃ¥ flukt. Ungene sÃ¥ en ulykkelig og trist mann, som i kraft av sine vÃ¥pen blir en virkelig farlig mann nÃ¥r han skal utføre kong Herodes sin ordre: Drep alle guttebarn opp til 2 Ã¥r! Heldigvis klarte Josef og Maria Ã¥ flykte. Og edderkoppen fikk sitt korstegn pÃ¥ ryggen fra denne dag.

Nissefest

February 25th, 2009

Dette var dagen da det var nissestreker over en lav sko, bokstavelig talt, i barnehagen. Ungene visste godt forskjell på St. Claus, også kalt julenissen, og gårdsnissen. Det var sistnevnte som gjorde nissestreker. Og det var noe av det morsomste ungene visste, å følge med nissen og gjøre nissestreker. Som når de bandt sammen uteskoene til Trine, eller puttet en leke-edderkopp oppi skoen til den voksne som var mest redd edderkopper. Strekene var alltid godslige, selv om det var litt på kanten da julenissen viste seg ute på skliebakken, og gårdsnissen plutselig dukket opp, sendte julenissen ned sklia, byttet ut sekken hans med gaver med en mye mindre sekk og stakk av. Heldigvis ble det orden på det til slutt. Men gårdsnissen var ikke særlig populær en stund etterpå.

Og alle spiste seg gode og mette på julegrøt, en gutt og ei jente fant mandel og ble nissebrudepar, det ble nissedans og låvedans, til nisselåtten spilt på langeleik.

Julefrokost

February 25th, 2009

Tidligvakta må stå tidlig opp, for barnehagen skal bugne av mat og levende lys når den åpner kl 7. Dette er morgenen for stemning, lavt støynivå og førjulskos. Ungene blir alltid mer tilbakeholdne når det kommer mange foreldre – og blir i barnehagen en times tid om morgenen. Høydepunktet var når et fulltallig personale toger inn med stearinlys fra alle inngangene med firstemmig utsetting av de mest kjente julesangene våre. Ikke et prangende kor, men et lavmælt og varmt kor, med noen av de minste ungene på armene, iført de blå barnehage-genserne.

Det fine med slike foreldre-frokoster er praten over matskåla. Man utveksler siste nytt, får innblikk i ungenes mikro-verden, kort sagt: utveksler medmenneskelighet.

Juletrefesten

February 25th, 2009

Dette er dagen da julespillet skal framføres. Festen er lagt til 5. dag jul så alle voksne og barn kan delta. Den starter kl 5 om ettermiddagen – lett å huske for travle foreldre. Og juletreet er pynta i den nærmest tilgjengelige storsal. Her er det god plass til flere ringer med pilegrims-vandrende sangere. Ungene synger vers etter vers av full hals – de har jo trent seg i hele advendtstida. Og de litt eldre søsken kan fortsatt teksten, selv om man på skolen ikke pleier å synge alle versene. Litt verre er det for de voksne. Her sitter teksten dårlig fast, enda flere har deltatt i både to og tre år. For å hjelpe dem på vei har barnehagens dataekspert skannet inn vers etter vers og får dem fram på to skjermer – på hver sin side av treet. Så nå blir julesangen fulltonende når alle ser teksten og kan synge med sammen med barna. Ungene blir helt forundret, slik pleier jo ikke mor og far synge hjemme!

Etter noen julesanger er det tid for julespillet. I år er det en dramatisering av Ingeborg Refling Hagens Marias bånsull, samt et dikt av Inger Hagerup om Josef. Selv om det bare er plass til en Maria og en Josef, har alle ungene replikker og bevegelser, og stemmene er sterke og klare og når fram til alle som hører på. Og fordi alle kan alles replikker blir det ikke vanskelig fordi om en er sjuk. Det er bare å plukke ut en stedfortreder, og framføringen går uten problemer.

Så blir det mer juletregang, til pakkene under treet skal deles ut. Da man regner med at ungene har fått mange pakker i jula, er det her ungene som gir gaver. Hver familie får et fint glasskrus, med håndtrykk av barnet i fine farger (nydelige nyanser av blått og grønt på noen, rødt og gult på andre) og med glitter på. Årstallet er også med, samt navnet på barnet.

Til slutt er det kakefest og loddtrekking – det siste er en grei måte å ordne økonomien på, der hver kan gi etter evne, og få vinne et håndverksprodukt attpå til. I år var det mange gryte-underlag fra de små vevene til ungene, samt som storgevinst en større løper som ungene hadde vevd på den store veven i barnehagen. Det var lettere for dem å veve på den store, og Guro assistent var svært flink til å velge vakre farger til løperen.

Besteforeldre-dag

February 25th, 2009

Dette er dagen da besteforeldrene står i sentrum. Selv om mange av dem er i arbeid, arrangeres festen på dagtid, fra kl 10 til 13. De pleier som regel å kunne ta seg fri, litt lettere for denne generasjonen enn for foreldrene. Det er forresten ikke bare besteforeldre her, olde-generasjonen er her også. Da er tiden inne til å lage fotostudio i et rom, og forevige de to eller tre generasjonene, bildene blir fine gaver å bruke senere.

Men gjestene vÃ¥re kommer bl.a. for Ã¥ se de smÃ¥ i aksjon. Derfor blir det alltid en økt med sang og teater. Hvis man ikke har rukket Ã¥ sette opp noe nytt tar man noen godbiter fra eventyrfesten. Men denne gang hadde den ene avdelingen rukket Ã¥ dramatisere noen fine dikt og historier om det Ã¥ være gammel, og det falt i god jord hos publikummet. Litt halling ble det ogsÃ¥ plass til, og det viste seg noen bestefedre som var temmelig spreke til Ã¥ sparke hatten. Men ingen gjør slik lykke som 2-Ã¥ringene nÃ¥r de danser halling, med suveren forakt for hemninger og ‘jeg klarer-ikke-holdning’. SÃ¥ nÃ¥r beinet ikke rekker opp for Ã¥ sparke hatten, er det like greitt Ã¥ bruke armen, hatten skal jo ned!

Og ungene selger lodd som aldri før, og gevinstene er bÃ¥de selv-lagde ting og blomstene i vinduskarmen. Det gjelder bare Ã¥ trikse litt sÃ¥ bestemor vinner fingerheklings’duken’ som barnebarnet har laget.

Mytefest

February 25th, 2009

De norrøne mytene er spennende, særlig fordi vi har dem overlevert i saftige dialoger og historier. Og med mytesangene til Ingeborg Refling Hagen blir det hele til en fest-kveld, der både Tors hammer og Odins 8-fotede hest Sleipner spiller hovedrollen. Dette er kvelden for de eldste, derfor er mytefesten et samarbeidsprosjekt for skolestarterne på huset. Dvs. at 5-6åringene er på scenen, og foreldre og resten av barna er publikum. Forøvrig mye samme organisering som eventyrfesten.

Programmet tar ca 1,5 time – med saft og kaker og lotteri etterpå.

Snøfest

February 25th, 2009

Temaet er snø, festen er ute i snøen (hvis den finnes). Det er mange slags aktiviteter og temaer: skøytebane, div. akebakker, skiløyper, bygging av snøborger, graving av snøhule med lysfest inni hulen, flaskebaner, skattejakt i snøen, dyra om vinteren osv. Barnehagen har samarbeid med en idrettslinje på videregående om aktivitetene.

Snøfesten kan foregå både på dagtid eller på kveldstid. Dersom man må reise et stykke for å finne snøforhold som egner seg bør festen være på dagtid, med tilhørende færre foreldre som deltakere.

Nå er det mange andre temaer som barnehagen kan ha, og som ender opp i en fest. Men et felles preg for dem er at det avsluttes med noe ungene gjør, eller viser fram. Da har de noe å se fram til, noe å forberede seg til. Det samme gjelder personalet. Det skal være moro å vise fram sine innlærte ferdigheter, enten det er å gå en runde på ski eller synge en sang. Og denne gleden smitter over på personalet og tilhørerne, derfor blir festene i barnehagen så energirike.

Karneval

February 25th, 2009

De fleste barnehager har karneval i den betydningen at man kler seg ut. Men Trine har gravd seg ned i historien bak karnevals-tradisjonen. Der fant hun mye rart, og de ble enige om å ta med fastetiden før karnevalet. Dermed ble det mye fokus på hva man spiste, og barna lærte seg raskt hva som var fiskemat og hva som kom fra pattedyrene. De satte seg inn i andre lands faste-tradisjoner, opprettet samband med en barnehage i Portugal og en annen i Brasil og fikk via internett mange fine tips, bilder, film snutter og kontakter med disse.

Det var derfor ikke nødvendig med noen styring av fest-klærne nÃ¥r karnevalet kom, de fleste hadde jo laget drakten i barnehagen. Ungene hadde fantasifulle forslag til drakter, og ‘sy-damen’ vÃ¥r, assistenten Guro fikk virkelig prøve seg bak symaskina. Forslagene til ungene mÃ¥tte være begrunnet pÃ¥ en slags vis, selv om det kunne greie seg med vesle Nina som hviskende ønsket seg ballerina-skjørt, for det var sÃ¥ fiiint.

PÃ¥skefrokost

February 25th, 2009

Opplegget minner mye om julefrokosten, bortsett fra at barnehagen er pyntet til påske. Veggene er pyntet med bilder fra vår rikholdige europeiske malerkunst med temaer fra Kristi lidelses-historie. Ungene kjenner bildene godt, for de har jo møtt dem i samlingene fram mot påske. Ja ungene begynner etter hvert å dra kjensel på de forskjellige malerne. De kjenner igjen Rembrandt og Michelangelo, for ikke å snakke om Giotto med den blå himmelen. Og frokosten har selvfølgelig et program med påskesalmer og påskedikt.

De muhammedanske barna er selvsagt med, for foreldrene har skjønt at dette er en del av den norske kulturen som barna blir kjent med. Ja enkelte av disse foreldrene har vært med på samlingene for selv å sette seg inn i det stoffet ungene omgåes så selvfølgelig.

16.mai-fest med Wergelandsprogram

February 25th, 2009

Når man feirer så stort hver enkelts fødselsdag, da er det ikke rart man ønsker å gjøre noe ut av hele landets fødselsdag. Og intet passer vel bedre enn å koble det til feiringen av den dikteren som nettopp startet 17.mai-feiringen – Henrik Wergeland. Og da passer det fint å tjuvstarte dagen den 16. mai, med eget tog og orkester, sanger og diktlesing og dramatisering. Vår litteratur bugner med 17mai-dikt, med Wergeland i spissen. Dette er hurra-dagen og flagg-dagen, og våre innvandrere blir ofte stående stumme av beundring over slik måte å feire selvstendighet på. I barnehagen feirer man også de andres nasjonal-dager, men ingen nasjonal-dag blir feiret slik som Norges. Selvfølgelig er også de tradisjonelle lekene med, samt noen nye. Men festen slutter kl 13, man må ikke feste så det ikke blir pust igjen til morgendagen.

Personalet blir stolte når foreldrene forteller dem at den 16. mai i barnehagen betyr like mye for nasjonal-feiringen som den 17. mai. Ja enkelte sier det er så innholdsrikt program i barnehagen, mye bedre enn det offisielle dagen etter. Derfor har 17.mai-komiteen noen ganger invitert barnehagen til å delta i det offisielle programmet, hvilket de selvfølgelig har gjort.